Først vil jeg ta frem gateguttene i Makutano. Det er rundt 30 – 40 gategutter som det er et opplegg for i den lokale kirka. De har et opplegg for de hver onsdag i kirka, hvor de får litt mat og høre om Jesus. En onsdag spilte vi fortball med dem, de var fra 10-12 år og oppover. Det som ble så sterkt for meg var at over halvparten sniffet lim samtidig som de spilte, det er ikke et godt syn å se dem bli mer og mer ruset ut over i kampen. Da er det godt å tenke på at kirka nettopp har startet et prosjekt som skal gi 12 av dem muligheten for å komme seg bort fra gaten. De skal bo på et internat hvor de får mat og omsorg. For å være med på dette må de si seg villige til å stoppe med rusen og gå på skole. Jeg anbefaler alle til å be for disse og lederne som skal ta vare på dem.
En annen opplevelse er turen vi hadde med Morten Nord-Varhaug til Uganda. Turen bar til en menighet som ble startet i april. Det var en 4 timers kjøretur hver vei på en humpete grus vei, i slutten var det faktisk ikke en vei. De siste ti minuttene kjørte vi bare mellom trærne. Da vi var fremme kom koret syngende mot oss, de hoppet og sang rundt bilen. Møtet fant sted under et tre ettersom kirka deres ikke er ferdig enda. Folka var ny frelste og det lyste lang vei, de sang og vitnet om det Jesus hadde gjort i livet deres. Ei hadde vært blind og stum, men nå var hun helbredet. Møte var fult av glede og de bare lengtet etter å spre ordet videre. Det er utrolig å se hvor mye de får til med de små resursene de har.
